Fire forskjellige performanceartister får en invitasjon av en ukjent mann og kommer sammen i et rom der de blir forespeilet en vanvittig plan. De begynner etter dette å opptre sammen for publikum som kvartetten ‘The Four Horsemen’. På et show i Las Vegas raner de fire tryllekunstnere en bank i Paris fra scenen. Tryllekunstnerne blir arrestert etterpå. Men hvordan gikk dette egentlig til? Klarer retten og politiet å bevise at de virkelig stor bak? Fordi retten tror i alle fall ikke på magi alene.
Med dette showet blir de verdens mest kjente magikere og selger ut showet sitt på 35 sekunder. Og showene fortsetter i flere og flere ville opptredener der ran blir en del av underholdningen. En mann som avslører magitriks er også tilstede og bistår politiet. Men hvordan vil dette ende? Og blir de fire tryllekunstnerne tatt i denne dristige ‘katt og mus’-lek med lovens lange arm...
Vi følger politimannen Dylan Rhodes (Mark Ruffalo) som etterforsker saken med tryllekunstnerne. Han får hjelp av både Interpol ved agenten Alma Dray (Mélanie Laurent) og magiavslører Thaddeus Bradley (Morgan Freeman). I fokus står ‘The Four Horsemen’ med den karismatiske tryllekunstneren Atlas (Jesse Eisenberg) i spissen. Videre består gruppen av hypnotisøren Merritt Osbourne (Woody Harrelson), illusjonisten Henley (Isla Fisher) og lommmetyven Jack Wilder.
Filmen starter med en rekke tryllekunstnere i aksjon på forskjellige steder. Disse har en rekke show hver for seg. Jeg likte slike magishow da jeg var yngre, men det er ikke like kult å se tryllekunstnere på film. Likevel synes jeg filmen får mye ut av dette litt ville og artige konseptet. Jeg synes ikke filmen begynte så interessant, men filmen klarte å fenge meg mer og mer etter hvert.
At en film om flere imponerende tryllenummere kunne være så underholdende som dette, hadde jeg aldri sett for meg. Liker hvordan tryllekunstnerne gjør sport i å kombinere kunsten med store ransforbrytelser og triks som folket elsker å oppleve. De beholder heller aldri noe av pengene de raner. Det er også kult å se hvordan tryllekunstnerne virkelig klarte å gjennomføre disse illusjonene.
Regissør Louis Leterrier har skapt mye forskjellig på regisiden med sine filmer. Han har laget alt fra de to første Transporterfilmene med Jason Statham, Danny the Dog med Jet Li og Morgan Freeman, The Incredible Hulk med Edward Norton og Grimsby med Sacha Baron Cohen. Og selv om de nevnte filmene ikke akkurat har vært Oscarsuksesser, så er Leterrier god på å skape underholdning, og det leverer han også med denne filmen. Filmingen er litt Texas til tider der kameraene flyr rundt.
Filmen gikk fra å være noe jeg ikke trodde ville fungere til å bli skikkelig kult. Dette er litt i samme gaten som å se Inside Man for første gang. Drivet er også bra i filmen, men den bruker noe tid på å komme skikkelig igang. Det mangler også noe på gjennomføringen, men alt i alt er jeg bra fornøyd med det filmen gav meg. Kvaliteten på filmen er også ganske bra, og hadde starten vært enda noen knepp mer skrudd til, kunne dette vært løftet enda ett hakk. Troverdigheten er jo også et kappittel for seg selv. Det virker nemlig litt latterlig at disse fire tryllekunstnerne skulle stå bak alle ranene uten et team rundt seg. Men jeg velger å legge fornuften litt til side, fordi dette er ikke en slik film og er bare ment som lett underholdning.
Konklusjon
Jeg likte filmen bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Synes den hadde et okei konsept og en grei gjennomføring. Vil tro dette er en grei filmforestilling for folk flest og da særlig tenåringer og de i tidlig tyveårene. Det er et bra cast i filmen med storheter som Morgan Freeman, Woody Harrelson, Jesse Eisenberg og Michael Caine. De klarer å kaste litt glans over forestillingen. Jeg trekker noe fordi filmen ikke føles gjennomført i alle ledd og at det er litt å gå på både i manus og fortellerteknikk. Likevel synes jeg dette holder til en firer på terningen. Liker de mange kule triksene som får deg til å lure på hva som egentlig skjer. Dette fikk meg egentlig til å tenke tilbake til den tiden da tryllekunstnere var superpopulære og da David Copperfield var kongen av illusjoner.